Odd Nordstoga ( N )
  Odd Nordstoga kjem ifrå ifrå Vinje i Telemark. For å vera heilt nøye, så kjem han frå garden Plassen. Der trødde han sine barnesko, nett som Aasmund Olavsson Vinje gjorde det 160 år tidlegare. Nordstoga har nok ingen ambisjon om å fylle skoene til den store forfattaren, men gjennom musikken sin har også Nordstoga nådd over dei grankledde åsane i Vinje og utover landet. No er det også slik at Vinje er kjend som ei bygd med lange tradisjonar for å forsyne landet med dikt og songar. Odd Nordstoga er ein av dei som gjer sitt beste for at dette gode ryktet skal halde fram.

Han er ellers ein mangslungen figur som artist og musikar. I musikken sin balanserar han på knivseggen mellom tradisjonsmusikk og popmusikk. Der prøvar han så godt han kan å ikkje dette plumt ned på nokon av sidene, men istaden bygge sitt eige vesle musikalske småbruk der oppe på eggen. Der kjenner han seg heime, og der høyrest han Odd ut, og det finn Odd naturleg, naturleg nok.

Historia til Nordstoga dei siste åra er jo forsåvidt ikkje heilt hemmeleg, men for nykomarar så kjem her ei lita oppsummering av høgdepunkta. Det siste Nordstoga gjorde før han gav seg i gang med plata, som no er ferdig blankpussa, innpakka og klar for publikum, var å vera med Herborg Kråkevik på oppsetninga ”Eg og Edith”.

Men ein kan vel sei at det starta med gruppa Something Odd og songen Fuggel i Karmen i 1998. Fuggel i Karmen er nok av songane, om ikkje den songen, som har gått raskast inn og ut av hitlista Topp 40. Rett opp på fjerdeplass, og sidan vart han sporlaust borte. Ifrå lunefull popbransje gjekk Nordstoga over til folkemusikk og gruppa Blåmann Blåmann, eit orkester som har spelt dei fleste stader og festivalar ein kan som folkemusikar i Noreg. Men Blåmann har også gjort nummer av seg langt utanfor folkemusikkmiljøet. Bandet vart heiltidsjobb for to av medlemmane. No er Blåmann likevel på pause grunna individuelle behov som ikkje heilt lett let seg sameine med full satsing. Ei forsåvidt kjend problemstilling i bandsamanheng. For Nordstoga tok no Nivelkinn, eit folkemusikkprosjekt saman med musikaren Øyonn Groven Myhren, det meste av tida ei god stund. Dette prosjektet starta med ein konsert i Bø den 4. august 2001 og enda med spelemannsprisen i 2003.

No er Nordstoga endeleg, etter årelang jobbing med riming og melodisnekring i leiligheten på Ekeberg, ute med sit fyrste fullblods soloalbum. ”Luring” heiter den, og det er fordi det passa så godt til bilete på framsida. Ellers kan ein legge det ein vil i det. Om bondesonen frå Vinje er ein luring skal her vera usagt, men plata har jo nokre lure ting ved seg og også noko å lure på. Litt luring er heller ikkje å skjemmast over. Kva hadde verda vore om ikkje folk hadde lurt litt innimellom. Det hadde ikkje blive mange songar i alle fall. Og mange songar har det blitt frå Nordstoga gjennom dei siste åra. Rundt 30 songar var på skisseblokka då han og produsent Kåre Vestrheim gjekk i opptak fyrste gongen. 12 av desse har greidd seg gjennom knallhard siling, og funne sin ærefulle plass på den endelege masteren.

Musikkarrangementa kan ein forutan Vestrheim og Nordstoga takke dei rundt 20 spelemennene som har vore med for. Dei har traktert hardingfeler, banjo, mandola, trøogel, fiolinar, trekkspel og ein del andre ting som gjer at dette ikkje let alldeles som andre pop-plater. Godlyden er det Mike Hartung og Kåre Vestrheim som står for.

 Besøk websida til Odd Nordstoga.