The Colors Turned Red (N)
  The Colors Turned Red er et av få norske band som makter det kunststykke å kombinere vakker popvellyd og popeleganse med elementer av råere og mørkere musikalske uttrykk. Bak de åpenbare popstrukturene skjuler det seg lag på lag av komprimert energi og aggresjon. Og noen ganger koker popkjelene over - og bandet forvandles til en popvulkan som slynger lava, ild og aske ut over sal og publikum.

The Colors Turned Red bærer stadig i seg elementer av åttitallets stilsikre britiske pop i kombinasjon med sekstitallets amerikanske glade surfpopharmonier à la The Beach Boys og syttitallets noe mer dandypregede poplyd à la Roxy Music. Dette demonstrerer bandet klart på årets «Summer ep» og fremragende låter som «New California» og «Lyn».

VG skriv dette om deira siste Cd «All The Way Up» som kom ut i mars i år:

Intelligent og tidløs pop-musikk
 
Nitten år tok det før The Colors Turned Red fulgte opp sin debutplate - et album som fikk mange til å spå Haugesund-gruppa en lysende fremtid, bare for å bli oppløst året etter. Man kan trygt si at de har brukt disse årene godt. «All The Way Up» har blitt en flott plate med tidløs pop, der uhyre melodiske retrolinjer pakkes inn i flotte og brede arrangementer med en snev åttitall uten at det blir pålesset. Låtene tar smarte vendinger hele veien og byr både på alvorlig kontemplasjon («Solid Goal») og happy, snappy refrenger («Birthday In Bed», tittellåten). «All The Way Up» er et album det går an å høre på gang etter gang uten å gå lei!

Biografi fra deres webside
The Colors Turned Red ble dannet i 1982 i Haugesund som Im Nebel (tidl. Blister) hvor bl.a. Pål Jackman (bass) var medlem en periode. Skiftet navn til The Colors Turned Red i 1986.
TCTR bestod opprinnelig av Johnny Liadal alias Johnny Hazard (vokal, gitar), Haakon Larsen (gitar, hoved-låtskriver), Bengt Hansen (keyboards, vokal), Ove Fiskaaen (bass) og Morten Jackman (trommer), men Ketil Torgersen overtok på bass nesten fra begynnelsen - og før første konsert ble avholdt - da Fiskaaen flyttet til U.S.A. få uker etter navneskiftet sommeren 1986.

TCTR skrev kontrakt med danske Mega records i 1987. Utga først singelen The Big Balloon, deretter det kritikerroste og selvtitulerte debutalbumet våren 1988, produsert av dansken Robert Falcao.
"Skiva er stinn av juveler", skrev den senere forfatteren Torgrim Eggen i Beat.
"Det beste norske albumet på engelsk", mente Kjetil Rolness i Nye Takter.

Neste singel plukket fra LP-en - som også var tilgjengelig på CD - ble Too proud to tell, gjennom årene den mest radiospilte låten med TCTR. Så er den da også forholdsvis radiovennlig, der Hazard for anledningen fikk selskap bak mikrofonen av Ida Lind og Bitten Forsudd.

Opptredener på NRK og Kalvøya-festivalen var blant høydepunktene i TCTR`s kortlivede karrière, for allerede i desember samme år gikk bandet i oppløsning.
I 1989 var det en stund snakk om å fortsette under nytt navn og med Frank Hammersland (ex-Pogo Pops, Popium) som ny vokalist. Dette ble aldri realisert selv om en fire låters demo med Hammersland fra forsommeren 1989 faktisk eksisterer.

Nå er altså TCTR oppe og går igjen, og deres CD All the Way Up har altså fått flotte kritikker

Se også websiden til bandet.