The Waterboys ( gb )
   VG
ga konserten med The Waterboys under Norwegian Woods i år terningkast 6.  Dei skriv m.a.:   Mike Scott og hans venner tok ut alle de velkjente elementene - det aggressive raseriet og den lavmælte spenningen, de gode låtene og de krasse tekstene, den hjemlige (irske) musikktradisjonen og den nærmest episke feelgood-stemningen som oppstår når Waterboys bretter ut sin katalog av stolt frihetsrock.  
 
Dette bandet kjem til Skånevik Bluesfestival torsdag den 5. juli.  Du bør vera der for å oppleva folkrockbandet som også skapte ein ekstatisk stemning i Peer Gynt-salen i Grieghallen for berre nokre få månader sidan
.

Frå Wikipedia
  The Waterboys ble dannet i 1983 av Mike Scott, tidligere medlem av gruppen Another Pretty Face. Mike Scott har hele tiden vært kjernen i bandet og The Waterboys sin historie er egentlig Mike Scott sin musikalske reise gjennom ulike landskap, både musikalsk og geografisk, hvor ulike musikere har bidratt i korte og lengre intervaller. Reisen gikk både via Skotland, Irland, England, USA og musikalsk som Big Music, Rock and Roll, Keltisk Folk Music, Folkrock. Av de mest sentrale bidragsyterne til The Waterboys finner vi:

hvorav de to siste nå utgjør kjernen av bandet sammen med Mike Scott.



  Bandet startet innen Big Music med fullt trykk og blåsere og allerede i førstesporet December fra debut-lp'en Waterboys så slår Mike Scott an tonen for noe helt unikt i et allerede musikalsk stjernespekket tiår.

Bandets største hit var The Whole of the Moon i 1985 og etter sitt tredje album This is the Sea så seilte The Waterboys opp som bandet som kunne vippe U2 av tronen. Talentmessig kunne de også det men ulikt alle andre artister som griper sjansen til kommersiell suksess, så gikk Mike Scott i helt andre retninger. Alltid tro mot sin egen musikalske reise først, så snudde Mike Scott den engelske musikkbransjen/MTV ryggen men selv med den uro dette medførte så hadde enkelte plateselskaper fortsatt tro på bandet. Dette er tydelig med at (nesten) kun The Whole of the Moon ble innspilt som musikkvideo og vist på ulike musikk-kanaler.

Med mange nye musikere i idylliske omgivelser i Irland kom albumet Fisherman's Blues i 1988 og en ny periode med irsk-inspirert folk rock begynte. Den ble senere avløst av mer spritistisk ladet musikk med albumet Dream Harder.

Etter et mislykket forsøk på å etablere seg i New York, så oppdaget Mike Scott det lille alternative samfunnet Findhorn i Skottland. Flytting og to nakne og selvransakende album ble resultatet av det. Igjen eksperimenterte Scott med andre genre og med ny tung fuzz og elektrisk lydbilde kom A rock in a Weary Land. Senere også albumet Universal Hall, som igjen markerte et stilskifte i musikken og fortsatt med siste utgivelse Book of Lightning.

The Waterboys har alltid vært et utmerket live-band, og Mike Scott sitt mål har vært at de aldri skal være repetetive. Derfor har spillelister og sanger vært i konstant endring, akkurat som The Waterboys selv. (navnet Waterboys henspiller også på noe dynamisk i evig endring; selv om en Waterboy var de guttene som løp med vann til lenkegjenger før i tiden). Dette har ført til at det alltid har vært en bra Bootleg-kultur rundt bandet med halv-offiselle utgivelser som fan-albumene Lion of Love, Sunflowers og en rekke konsertopptak av varierende kvaliteter og enkelte DVD'er med sjeldne TV-opptak eller promoteringsvideoer

Websida til The Waterboy    The Waterboys på My Space