(US)

Det er ikke å ta for hardt i å si at Delbert McClinton er den mest amerikanske av alle nålevende store artister. I hans miks av sydende sørstatssoul, heftig New Orleansk rhythm’n blues, countryrock med swing og twang-gitar elementer a la Texas, og ikke minst rotekte blues med noe av det heftigste munnspillskyvet du har opplevd fra en scene er Delbert mannen for alle. Mannen som alle elsker på en eller annen måte, og som gjengjelder publikums følelser hver gang han opptrer med å åpne alle sluser inn til sitt skattkammer.

Det er ikke å ta for hardt i å si at Delbert McClinton er den mest amerikanske av alle nålevende store artister. I hans miks av sydende sørstatssoul, heftig New Orleansk rhythm’n blues, countryrock med swing og twang-gitar elementer a la Texas, og ikke minst rotekte blues med noe av det heftigste munnspillskyvet du har opplevd fra en scene er Delbert mannen for alle. Mannen som alle elsker på en eller annen måte, og som gjengjelder publikums følelser hver gang han opptrer med å åpne alle sluser inn til sitt skattkammer. 

Fra Texas og en av sørstatenes største nålevende legender. Først og fremst en bluesartist, men han identifiserer seg sterkt med roots-countryrocken også på en måte som aldri har gått feil i Norge, og i de senere årene har Delbert utviklet en soulforståelse som går dypt inn i røttene der blant annet Solomon Burke og Mighty Sam McClain kommer fra.

At Delbert en gang samarbeidet på flere album med den kanskje største stemmen i amerikansk rootsmusikk noensinne, Gene Clark, er bare en dokumentasjon på hans størrelse når vi snakker om amerikanske vokalister. At han også valgte å bidra til søsken-bandet Eriksens debut i norsk musikk for en del år tilbake vitner om at han heller ikke er høy på pæra for å si det folkelig. Hele hans vesen både personlig og musikalsk utstråler den folkeligheten og den ektheten man ser etter men så sjelden finner.

Med bakgrunn i de svært sterke albumene Delbert McClinton har levert de senere årene, og opplevelsene med hans konserter i Norge bør du virkelig se fram til hans opptreden i Skånevik den 5. juli.  Det kommer til å bli litt av et show!

Fra hans webside
  When Delbert McClinton announces with his latest album that he has Room To Breathe, he sure ain't kidding. After more than four decades of making music, McClinton is breathing freely with the confidence and energy of an artist who knows that he has mastered his game. Still basking in the glow of a new Grammy® Award, he has followed up what The Wall Street Journal declared his "best recording ever" -- 2001's Nothing Personal -- with a set that displays even greater muscle, smarts, charm and soul.

A listen to the 12 tracks on Room To Breathe handily backs the contention that even after enjoying the best year of his long career, McClinton is now poised to triumph further. From the swampy and rollicking opening strains of "Same Kinda Crazy" to the album's closing jump blues visit to "New York City," Room To Breathe plays like the night of your life in God's own roadhouse. Co-produced by Delbert's longtime friend and songwriting partner Gary Nicholson, the bulk of the album was with his well-seasoned road band. Special guests like singer Bekka Bramlett and Texas guitar legend Bill Campbell stopped by. Horn and string sections were used to deepen the sound. It features 12 new McClinton originals written solo and in collaboration with such noted talents as Nicholson, Benmont Tench (from Tom Petty & The Heartbreakers) and Al Anderson (the former NRBQ guitarist turned hit Nashville songsmith). He is joined on "Lone Star Blues" by an honor roll of fellow Texans: Marcia Ball, Ray Benson, Guy Clark, Rodney Crowell, Joe Ely, Jimmie Dale Gilmore, Butch Hancock, Kimmie Rhodes and Billy Joe Shaver, along with honorary Texan Emmylou Harris.

Les mer på hans webside