Joanne Shaw Taylor (UK) Fra
BluesNews' anmeldelse av Joanne Shaw Taylors plate White Sugar i
2009
Joanne Shaw Taylor er 24 år gammel og kommer fra Birmingham i aller
nitristeste England. Hun har turnert med sitt eget band siden hun
var 14, og hun turnerte i Europa som 17-åring sammen med Dave
Stewart, Candy Dulpher og Jimmy Cliff. Hun kan også skryte av å
ganske sikkert være den eneste tenåringsjenta som noensinne har vært
invitert til en studiosession med Bill Wymans band. Favorittgitaren
hennes er en Telecaster, og det er ifølge henne selv fordi den har
en litt smalere hals som gjør det lettere for henne som har relativt
små hender.
Musikalsk henter Shaw Taylor mye fra gitarister som Stevie Ray
Vaughan og Albert Collins, og hun medgir villig vekk at det var SRV
som fikk henne tent på å spille bluesgitar. Synger gjør hun som et
lykkelig møte mellom Dusty Springfield og Etta James – med en dash
Bonnie Raitt innimellom. Ti år på veien har også gjort henne så stø
at det er vanskelig å tro at dette faktisk er en debutskive. Det
hjelper selvsagt at selskapet sendte henne til Memphis og studioet
til Jim Gaines, der Steve Potts og Dave Smith, henholdsvis trommer
og bass, ventet på henne. Det er å gå ut fra at de hadde det moro
mens de spilte sammen med ungjenta fra England, det lyder i hvert
fall sånn. Og den selvsikkerheten hun legger for dagen avslører at
hun neppe lar seg plukke på av noen, selv om de har vært i gamet mye
lenger enn hun har, dette er en fest fra første note og resultatet
ble da også så steinsolid at heller ikke en mastring i Tyskland
kunne ødelegge det. Dette er rett og slett ufattelig imponerende.
Shaw Taylor kaster ikke bort plassen på coverlåter, samtlige ti
låter på White Sugar er skrevet av henne selv, og det er en glede å
kunne fastslå at det ikke er en eneste gymsokk å spore blant dem.
Dette er rett og slett en elektrisk bluesplate i elitesjiktet, og
det er og blir vanskelig å ta inn at opphavskvinnen kommer fra aller
trausteste England.
Det er egentlig ikke noe poeng å trekke frem spesielle låter her,
men hvis du står i platebutikken og lurer på om du skal ha denne kan
du bruke åpningslåta Going Home” og instrumentalen ”White Sugar” som
referanser.
For alle som liker elektrisk blues er dette et helt nødvendig kjøp,
om ikke annet for at du skal kunne si at du var med fra starten av.
Og tror du nå at dette var et blaff så kan jeg anbefale et søk på
YouTube. Der finnes det et sekstitalls videoklipp som mer enn
underbygger at Joanne Shaw Taylor har nok å bygge på til å bli her i
lang tid fremover.
