Dette albumet har tatt både veldig lang og veldig kort tid. Tanker om en norskspråklig bluesbasert utgivelse går i hvert fall et par tiår tilbake – for eksempel så TONO-registrerte jeg sangen ”Little venn” i 1985...

Når jeg her bruker ordet ”bluesbasert” er det fordi hovedimpulsen min i alle år har vært bluestradisjonen i hele sin bredde, og da med svært så uklare grenser mot ”beslektede” sjangere som gospel, New Orleans-tradisjonen(e) og diverse Louisiana-uttrykk, samt ”sørstatsrock”, soul, samt litt mer ”jazzige” ting – kort sagt det vi kan kalle afroamerikanske musikkuttrykk særlig fra sørstats-regionen i USA. Å blande dette med tekster på Stavanger-dialekt har på ingen måte vært noen fremmed tanke, med min bakgrunn fra bl.a. Stavangerensemblet og Smalhans, samt mangeårige samarbeid med folk som Gunnar M. Roalkvam og Svein Tang Wa. Men det tok altså litt tid…

Innspillingen tok derimot veldig kort tid: vi brukte ei kort og intens uke etter prinsippet om ”live-i-studio” på grunnopptakene, gjorde noen få reparasjoner og pålegg gjort av gode venner og kollegaer som ekstrahjelp. Deretter (hurtig?)mixer. Og dermed var det i grunnen gjort. En grunntanke for meg har vært å la ’ekte håndspilt musikk’ gjennomsyre hele atmosfæren og sounden på plata, da jeg etter hvert velger å være betydelig mer opptatt av virkelig enn virtuelt liv! Så at det enkelte steder ligger igjen ”rester” fra studio er ikke helt tilfeldig, og blant annet en konsekvens av at noen av de sangene som opprinnelig var tenkt å fades ut har fått bli værende i hele sin lengde – og i tråd med tradisjonen åpent for improvisatorisk musikalsk dialog der og da, høyst farget av den enkelte musikers uttrykk samt mangel på andre tradisjoners ferdige og utskrevne arrangementer. Da håper vi bare at resultatet er blitt noe som erverd å høre på også for andre enn oss sjøl…!