Skip to content

Takk til vårt trufaste publikum og mange nykommarar som besøkte Skånevik i 2013. Takk også til alle dyktige frivillige og proffar som gjorde Bluesen 2013 til ei herlig oppleving. Takkar alle som har hatt med lyd, lys, tryggleik, rigging, vakthald, barfolk, sal og vêrgudane. Musikarane har levert varene, og skryter veldig. Så vi håpar du har hatt det kjekt, og hatt mange flotte musikalske opplevingar desse dagane i juli. Tusen takk igjen. Fantastisk !! Utan deg blir det ingen festival. Velkommen igjen i 2014!

Artistane i 2013:
Def Leppard (UK)
Vintage Trouble (US)
Bjørn Berge (N)
Trampled Under Foot (US)
Stina Stenerud & Her Soul Replacement (N)
Nora Jean (US)
Erik «Slim» Zahl & The South West S (N)
Erja Lyytinen (FIN)
Johnny Hoy & The Blue Fish (US)
Delta Blues Band (DK)
Ian Hunter & The Rant Band (UK)
Beth Hart (UK)
Johnny Hoy & The Blue Fish (US)
Curtis Salgado (US)
Roy Rogers & Delta Rhythm Kings (US) Gjest: Reidar Larsen (N)
Dig Deeper (N)
Hungry John (N)
Tiebreaker (N)
Chris Thompson & Mads Eriksen (UK/N)
Vidar Busk & His Bubble Of Trouble (N)
Yngve & His Boogie Legs (N)
Tale Lid Lerheim (N)
Malvin Nøsen & The Company (N)
Hereide & The Bluesgangsters (N)
Cluescruise m. Robert Taylor BB Jan Flaaten Band.

Def Leppard (UK)
Med 100 mill. solgte album er Def Leppard ett av de virkelig store rockebanda. Bandet består av Joe Elliott (vokal), Vivian Campbell (gitar), Phil Collen (gitar), Rick «Sav» Savage (bass) og Rick Allen (trommer). De turnerer i dag over hele verden og har svært mange fans. Def Leppard selger framdeles ut alle sine konserter. Deres show er virkelig spektakulære. Nå er de klare til å toppe plakaten på Skånevik Bluesfestival, og får æren av å avslutte festivalen i bluesbygda lørdag 6. juli.

Def Leppard er et britisk hard rock/heavy metal band som ble dannet i Sheffield i 1977. De to største salgsuksessene deres kom med albumene Pyromania og Hysteria.

Def Leppard er et av fem rockeband med to originale studioalbum-utgivelser som har solgt over 10 millioner kopier hver. De andre er Led Zeppelin, Pink Floyd, The Eagles og Van Halen. De har også spilt på tre kontinenter på samme dag, noe som fikk plass i Guinness rekordbok.

Det store gjennombruddet kom i 1983 med albumet Pyromania som gav dem fikk store hits med låtene «Foolin’» og «Photograph». Trommeslager Rick Allen mistet den ene armen i en bilulykke den 31. desember 1984, og planene om et nytt album ble lagt på is. Det ble en stund vurdert å erstatte Allen med en ny trommeslager, men bandet bestemte seg for å vente og se om han kunne fortsette.

Allen fikk et spesiallaget trommesett som gjorde at han kunne fortsette å spille. Bandet startet et samarbeid med Jim Steinman. Steinman var mest kjent for sine pompøse produksjoner for blant andre Meat Loaf og Bonnie Tyler, og Def Leppard ville ha lyden stor og pompøs. Samarbeidet fungerte imidlertid ikke, og de tok igjen kontakt med «Mutt» Lange.

I 1987 ga de ut albumet Hysteria, som skapte Def Leppard-hysteri over hele verden. Albumet inneholdt hits som «Animal», «Women», «Love Bites», «Pour Some Sugar on Me» og «Rocket», De neste to årene var Def Leppard et av de største bandene i verden med tanke på plate- og konsertbillettsalg. Sheffieldbandets videoer gikk på «heavy rotation» på MTV.

Bandet la ut på en verdensturné som skulle vare i over to år. Det tømte dem for energi. Gitaristen Steve Clark, som hadde problemer med alkohol allerede fra tidlig på 1980-tallet, ble verre og gled inn i en dyp depresjon. Han døde 8. januar 1991 etter inntak av piller og alkohol, før ferdigstillingen av bandets neste album Adrenalize. Dødsfallet var mest sannsynlig et uhell, og ikke selvmord.

Vintage Trouble (US)
Vintage Trouble blei danna i Los Angeles i 2010 av Ty Taylor (vokal), Nalle Colt (gitar), Richard danielson (trommer) og Rick Barrio Dill (bass). På kort tid er dei blitt svært populære både i Europa, USA, Canada og Australia. Deira første CD The Bomb Shelter Sessions har gått rett inn på topplasseringar på mange hitlister rundt om i verda. Dei har soul, blues, funk, R&B, pop, Hard Rock og Rock & Roll på programmet. Bandet syder av energi på scenen. Ein energi som smitter over på publikum. Bandet spelte i 2011 heile 80 konsertar på 100 dagar i England og Tyskland for heile 400.000 personar. Konsertane var ein kjempesuksess og dei har opptredd og turnert saman med storheiter som The Who, Brian May, Bon Jovi og Lenny Kravitz ( Sjå frå konsert i Bergen ) for å nemna nokon. Deira første album blei kåra til «Top 25 Guitar Album of the Year» av Total Guitar Magazine og dei vant Classic Rock Award for «Best New Band of 2011” som German Music Magazine vil også skjenke dem. «Otis Redding møter Led Zeppelin» er ei beskriving av bandet.

Sjå kva The Wall Street Journal sa etter ein konsert den 5. mars i år:
«Last night at the Highline Ballroom in New York, Vintage Trouble performed as headliners. The crowd, more than respectable for a chilly Monday night, seemed to know every song, including new material the band is fine-tuning, and they responded to Taylor’s exhortations and yowls reminiscent of the kind Brown, Joe Tex and Wilson Pickett once unleashed.

What separates VT from a copycat soul revue is its muscle: Colt deploys a Jimmy Page-like crunch on guitar and Dill opens up his sound when Colt solos, thus keeping the mid-range alive. Danielson played several unusual patterns that gave added life to music that included several blues numbers, some swamp rock and an old-fashioned stroll. What Taylor described as «wild, dirty energy» worked as well in New York as it had in London and L.A.»

Bjørn Berge (N)
Etter ti studioalbum, to av dem Spellemannsvinnere, slipper Bjørn Berge nå sitt nye album ”Mad Fingers Ball”. Han har i løpet av karrieren opparbeidet seg et rykte som en gitarist helt i verdenstoppen. Berges unike ”fingerstyle” kommer til sin rett også på hans ellevte album. Berge har gjort tolkninger av alt fra Willie Dixon til Morphine og blandet det sammen med 5 utsøkte egne instrumentaler.

Hans ”fingerstyle” er det ikke mange som gjør han etter og hans unike nivå har gjort han til en ettertraktet artist på den europeiske arena, forutenom konserter i Canada, USA og Russland. De siste 15 årene har han primært opptrådt som soloartist da dette gir han større muligheter for egne tolkninger og improvisering i studio, men ikke minst i livesammenheng.

De siste 10 årene har han gjort hele Europa som sitt arbeidsfelt, noe som innebærer utallige reisedøgn pr. år og han besøker jevnlig flere av de store rock-, jazz-, blues- og gitarfestivaler rundt omkring. Musikken hans er vanskelig å sette i bås da han kombinerer flere musikalske sjangere, men i hovedtrekk befinner han seg i blues-/jazz-/folk-segmentet med mange elementer fra bl.a. rock og funk. Han fremfører stort sett eget materiale, men han gjør også sine egne tolkninger og versjoner av låter fra artister/band som Red Hot Chili Peppers, John Butler Trio, Joni Mitchell og Motorhead for å nevne noen.

Av festivaler som er besøkt de siste årene kan nevnes:
Roskilde Festival (DK), Cisco Ottawa Bluesfest (CAN), Versailles Jazzfestival (FR), Nice Guitarfestival (FR), Nuits de la Guitarre, Patrimonio, (FR – Korsika), Sheperd’s Bush Empire (UK), Arezzo Wave Love Festival (IT), Basel Guitarfestival (CH), Notodden Bluesfestival (NO), Burg Hertzberg Festival (DE), Koktebel Jazzfestival (UKR) og Creation of Peace Festival (RUS)

Trampled Under Foot (US)
Trampled Under Foot er bandet som i februar 2008 vant bandkonkurransen International Blues Challenge i Memphis. De vant i konkurranse med 120 andre band fra 11 forskjellige land og 5 ulike kontinenter.

IBC blir arrangert hvert år i Memphis i regi av Blues Foundation. Til jublende applaus fra mer enn tusen tilskuere vant de finalen og gitarist og sanger i bandet, Nick Schnebelen, stakk av gårde med den prestisjetunge prisen Albert King Award som konkurransens mest lovende gitarist. Trampled Under Foot sjarmerte alle i senk under denne prestisjetunge konkurransen.

Trampled Under Foot er en trio bestående av tre søsken fra Kansas City, og som har tatt navnet sitt fra en Led Zeppelin-låt med samme navn. Navnet indikerer tydelig hvor de henter inspirasjon fra og at de har en passe offensiv innfallsvinkel til bluesen. Det nettopp derfor de blir så godt likt av alle som opplever dem på konsert. Lillesøster Danielle Schnebelen synger og spiller bass og er nå et av bandets aller sterkeste kort på scenen. Sammen med broren Kris Schnebelen på trommer er hun med på å danne et solid sammensveiset fundament for gitar-bror Nick Schnebelen til å kunne leke seg alt han vil med sine gitarer.

Når så du sist to venstrehendte gitarister i samme band? Og når så du sist en power trio med to like sterke vokalister? Vel, sjansen er stor for at du kun ser det når Trampled Under Foot står på scenen. Når du ser Trampled Under Foot opptre skjønner du at bluesens framtid er underholdende og rett foran nesa di. Trampled Under Foot har de siste 2 år fått en enorm tilhengerskare i Norge som velger å oppleve bandet opptil flere ganger når bandet er på turné.

Stina Stenerud & Her Soul Replacement (N)
Ei gutsy dame i norsk soulfyrig rock og blues dette her, som fortjener mye oppmerksomhet slik Angela Strehli, Marcia Ball og Lou Ann Barton fikk i Austin på 80-tallet. Noen damer har rett og slett noe av grunnfjellet i seg, i stemmen og den plassen de automatisk gir seg selv når de trer frem på scenen eller med en ny plate.

Slik oppleves Stina Stenerud. En sjarmerende og overbevisende vokal autoritet som ga et solid varselskudd da hun platedebuterte i 2009 med Kissing Fools, og som fortsetter å signalisere at hun har en stor kapasitet som vi fortsatt neppe har sett hele rekkevidden av!

Stina Stenerud oppleves som dynamitt jo strengere hun holder seg til en slags oldschool og funky soul og blueskilde som hun åpenbart elsker og som gjør at mange bluesklubber samt Notodden Bluesfestival har åpnet sine dører for henne. Hun synes å være født med samme naturlige autoritet som Sharon Jones som var headliner på Øyafestivalen for en tid tilbake.

Nora Jean Wallace (US)
Koko Taylor sa en gang: «Nora Jean høres akkurat som jeg gjorde da jeg var på hennes alder. Hun er en av de nye opp kommende kvinner som synger den virkelige blues. Jeg vet hun kommer til å gjøre det.»

Nora Jean Bruso er en Chicago Blues sanger med dype Delta røtter. Hun er kåret til en av de ti største kvinnelige artister innen Chicago-blues. Nora har en stemme som også i dag blir sammenlignet med KoKo Taylor.

Avhengig av sitt publikum kan hun framføre Tina Turner eller Tracy Chapman sin musikk i sine show. Hun har til og med sunget rap som ble laget av hennes sønn da hun skulle opptre for et svært ungt publikum. Men alle hennes flotte show starter og slutter med blues. ”Det er min lidenskap og mitt kall å holde på denne flotte musikkforma levende. Kall det gjerne Trad. Blues, Hard Blues eller gammel blues. Jeg elsker det uansett!”

Erik «Slim» Zahl & The South West Swingers (N)
Inspirert av lyden av 50-tallet, stiger Eric ‘Slim’ Zahl & the South West Swingers fram!Bandets ambisjoner er å videreføre de flotte tradisjonene og musikken fra denne æreaen – med sitt eget og mer rocka uttrykk. Dresset opp i slips, bukseseler og sleipe sko, sprer Eric ”Slim”Zahl & The South West Swingers sitt glade budskap.

Siden bandet startet i 2006 har bandet logget en imponerende mengde klubbjobber Norge rundt og er kjent for å være et formidabelt liveband. Bandets medlemmer er profesjonelle musikere.

– Albumet ”Daddy ´O” ble nominert til Spellemannspris i 2011 i bluesklassen.
– Jan Rustad i Bluesnews ga albumet 8/10 stjerner og utropte albumet til Årets norske bluesplate i 2010.
– Blues Music Club Notodden har albumet som Månedens norske bluesalbum i februarnummeret for 2011.
– Eric “Slim” Zahl & The South West Swingers er mer enn blues. Inspirert av lyden av 50-tallet er “Daddy ´O” en swingende opplevelse med autentisk og cool rockabilly, jazz og jump blues med fullt trøkk.

Bandet er nå aktuelle med oppfølgeren til albumet «Daddy’O» (2011), albumet «Chances Are Slim» (2013).

Erja Lyytinen (Fin)
Finske Erja Lyytinen har de siste årene tatt den internasjonale musikkscenen med storm og hun ble nylig rangert blant de fem beste gitaristene i Finland. Hun blir ofte referert til som Queen Of The Slide Guitar i sitt hjemland. Mange kaller henne Finnlands svar på Bonnie Raitt. Lyytinen er altså en svært dyktig gitarist som kan bruke i mange forskjellige former for gitarteknikk. ‘Forbidden Fruit’, hennes femte soloalbum er rett rundt hjørnet. I sommer kan du oppleve henne som et fyrverkeri under Skånevik Bluesfestival.

Erja Lyytinen ble født i 1976 i en musikalsk familie (hennes mor og far er henholdsvis bassist og gitarist) i Kuopio, en liten by midt i Finland. Hun begynte å opptre sammen med sine foreldre da hun var 15 år som sanger og fiolinist. Eplet faller ikke langt fra stammen så etter hvert ble det elektrisk gitar som ble hovedinstrumentet. Hun har utviklet seg til en ung og talentfull sanger/ låtskriver og har blitt en eksepsjonell god gitarist som spiller alt fra Dobro til slide gitar.
Enkelte musikere har evnen til å bevege din sjel og få deg til å smile på samme tid. Erja Lyytinen er absolutt en av disse. Hun er en bluesartist som ikke begrenser seg til blues og er i tillegg en låtskriver og historieforteller fullstendig fri for klisjeer. “The Blues” i Erjas hender lyder ærlig og friskt.
Alle spør meg hvorfor en kvinne spiller blues. Jeg hadde ikke noe valg. Bluesen valgte meg”, synger finske Erja Lyytinen på “Why a Woman Plays the Blues”.
Siden solodebututgivelsen “Dreamland Blues” (2006) på Ruf Records (kåret til beste album 2006 på finske YLE Radio) har Erja Lyytinen gitt ut ytterligere 2 album, “Grip Of The Blues” (2008), og “Voracious Love” (2010).
I tillegg til frontfiguren selv som synger og spiller gitar består bandet som kommer til Hagan av: Davide Florena /gitar, Roger Innis /bass og Miri Miettinen /trommer.

Johnny Hoy & The Bluefishig (US)
Johnny Hoy & The Bluefish spiller et bredt spekter av amerikanske roots-musikk, ikke bare Chicago blues, og dette gjenspeiles på hans to album for Boston-baserte ToneCool Records. Hoy og Bluefish spiller zydeco musikk, tidlig rock & roll, jump swing blues, New Orleans funk og rockabilly på sine konserter. Altså partymusikk.

Bandet holder til på øya Martha’s Vineyard som ligger på sørkysten av Cape Cod i Massachusetts. Ved flere anledninger har de spilt på private fester for tidligere president Clinton og andre demokratiske partiledere når de har feriert på øya. Blant Johnny’s favoritter finner en Tom Waits, Muddy Waters og James Cotton.

Delta Blues Band (DK)
Skandinavias eldste blues band gjorde et oppsiktsvekkende comeback på Copenhagen Blues Festival i 2008. Bandet regnes som en av de viktigste grunnleggerne av bluesmusikk i Danmark på sekstitallet. I en senere versjonen som Delta Cross Band fikk bandet stor suksess på åttitallet. I forbindelse med Copenhagen Blues Festival 2008, trodde de gamle gutta at det ville være morsomt å sette sammen bandet igjen, som det var for 40 år siden og det hele startet opp igjen. Vi gleder oss virkelig til å møte dem for første gang under Skånevik Bluesfestival.

I spissen for bandet er Danmark Mr. Blues: Troels Jensen, vokal, gitar og piano. Mundharperne blir spilt av mesteren selv: George Lang. Bak trommene finner du den erfarne og bereiste Asmus Jensen. På bass og vokal, vil du møte den berømte og mye brukte studiomusikeren Knut Henriksen. Og på Guitar har blitt funnet Troels Jensen gamle «sidemann» siden 68 og utover: Thomas Puggaard-Müller, som i 2008 hadde sitt comeback på det danske blues scene.
Det spilles solid og svært kompetente musikk som kommer langt ut i alle hjørner av blues. Fra den milde akustisk stil, over den mer rå og upolerte formen til noe veldig «Funky Stuff» og en masse, nesten lyriske nye tolkninger, av gamle klassikere.

Ian Hunter & The Rant Band (UK)
Rockelegenden Ian Hunter & The Rant Band er klar for Bluesen den 5. juli! «Jeg er virkelig stolt av CD-en, og mener det er noe av det beste jeg har laget” sier Ian Hunter om When I’m President, hans 20. album av originale låter, og det siste høydepunktet i en flott karriere, som består av en rekke klassikere. Vi gler oss til konserten i Skånevik.

Som leder av det legendariske rockebandet Mott the Hoople på 70- tallet og som innflytelsesrik soloartist, blir Ian Hunter sett på som en av rockens store utøvere og en av de beste låtskriverne. Som forfatter av slike udødelige klassikere som All the Way from Memphis, Once Bitten, Twice Shy og Cleveland Rocks og sin stemme i All The Young Dudes med Mott The Hoople har han skaffet seg legendestatus rundt om i verden. Les hele biografien

Puls.no sier bla. dette om hans nye CD frå 2012 sammen med The Rant Band:
Den gamle Mott The Hoople lederen med mye klassisk rock som det oser spilleglede av. Ian Hunter har gitt ut bøttevis med album siden hans selvtitulerte solodebut i 1975. When I’m President er hans 14. i rekken med nye låter. Og den er blitt fortreffelig. Ikke uventet finner du mest rock her. Men den ettertenksomme «Life» er en naturlig avslutning på platen, og nok et eksempel på Hunters sans for flotte ballader. Den raspete røsten til superveteranen er like rå som før. Han har et solid og samspilt band ( The Rant Band ) i ryggen.

Beth Hart (US)
Med ny cd, knallbra og stadig i utvikling ønskjer vi Beth Hart (US) hjarteleg velkommen tilbake til Bluesen. Den 5. juli vil denne dama enno ein gong setje fyr i det trofaste publikummet i Arenateltet.

Beth Hart er ei tøff dame. Jenta frå USA med den røffe stemmen har levd eit hardt liv og går ikkje av vegen for å leva ut smerten gjennom musikken. Ho har gjeve ut seks CD’ ar. Alle med god kvalitet. Den siste frå 2012, Bang Bang Boom Boom, viser til fulle hennar store talent. Mange samanliknar hennar kraftfulle stemme med Janis Joplin!! Gle deg til å møta henne i sommar i Skånevik. Saman med Joe Bonamassa ga ho ut i 2011 Don’t Explain som også har fått svært gode kritikkar.

Danny Saber (Producer/Remixer The Rolling Stones, U2, David Bowie) skriv dette om Beth hart: » Beth’s got an awesome, one-of-a-kind voice. She’s really something special. What I liked about Beth from the very first time I saw her perform was her intimacy and sincerity. It was like the audience was invited to hear her in her own living room.»

Frå hennar biografi
The story of Beth Hart is one of extreme highs and extreme lows, and there are two particular factors that illustrate this. First, her voice: when she sings, clocks stop, hearts dance, and neck-hair tingles, it’s that compelling. The second is her rollercoaster story: in the late 90s, she was on the cusp of a promising music career, signed to a major U.S. label, national television bookings, hit singles, and great press, but her career careened off the tracks at its peak due to her drug and alcohol addiction. Beth Hart’s story is one of incredible opportunity, heartbreaking loss, and now, with her recent show-stopping Kennedy Center Honors performance with Jeff Beck that honored blues great Buddy Guy, and the April 2, 2013 North American release of Bang Bang Boom Boom (Provogue Records/Mascot Label Group), redemption.

Curtis Salgado (US)
Vinneren av Blues Music Award som Soul Blues Artist Of The Year i 2010 kommer for første gang til Norge og Skånevik Bluesfestival i 2013. Han turnerer internasjonalt med sitt eget band og har også vært vokalist hos bla. Robert Cray Band og Santana. Salgado er også kreditert med å være inspirasjonen for John Belushi, som karakteren Joliet Jake, i filmen The Blues Brothers. Salgado sin siste CD, Soul Shot på Alligator Records, blir hyllet som hans beste album til dags dato. Den har fått strålende kritikker og blir spilt på radio over hele verden. Blues Revue sier dette om CD-en: «En gledelig feiring av livet. Soul Shot er dette årtusenet sin fineste soulplate … dyp, kommanderende, og viktig. Curtis Sagado er en av de mest sjelfulle og ærlige sangere noensinne.”

Curtis Salgado gir alt på scenen. Han opptrer som hvert show er det viktigste i hans karriere og i sommer kan du oppleve han under Skånevik Bluesfestival!

Salgado ble født 4. februar 1954 i Everett, Washington og vokste opp i Eugene, Oregon. Hans foreldre og eldre bror var med på å skape hans interesse for musikk og hjemmet hans var alltid fylt med musikk i mange former. Alt fra Count Basie til Fats Waller og soul og blues fra Wilson Pickett til Muddy Waters. Under en Count Basie-konsert, da han var 13 år, bestemte han seg for å følge sitt kall: å bli musiker. Curis Salgado hadde sine første betalte opptredener alt da han var 16 år. Han startet samarbeidet med Robert Cray i 1973 og de spilte i hverandres band i ca. 10 år. Senere har han også vært vokalist i Santana for en periode.

Roy Rogers & Delta Rhythm Kings (US) with special guest Reidar Larsen (N)
Roy Rogers er ein strålande slide-gitarist. Han kjem saman med The Delta Rhythm Kings til Skånevik Bluesfestival. Dette vert ein kveld du seint vil gløyma. Bonnie Raitt – ein av verdas beste slide – gitaristar seier det rett ut: …“His playing knocks me out as simple as that. Roy is one of the most authentic interpreters of modern blues. He’s a real master man who has spent so much time getting in touch with and really honing in on his craft. He’s not an ivory-tower kind of player; he has a real understanding of a lot of different blues idioms”..

Roy Rogers har vunne mange prisar over heile verda. Døme på dette kan vera Australian Blues Society, w. c. Handysis, mange nominasjonar til Grammy og mange Bay Area Music Award. Han har gitt ut mange plater og vert også rekna som eit svært dyktig produsent.

I 1980 danna han gruppa The Delta Rhythm Kings og dei heldt framleis samam sjølv om Rogers innimellom har turnert verda rundt og spelt inn plater saman med mange andre kjende artistar. Ein kan til dømes nemna John Lee Hooker, Allen Toussaint, Miles Davis og Taj Mahal. Roy Rogers har fleire gonger gjesta dei store festivalane rundt om i USA og Europa. I 2001 og 2005 besøkte han Skånevik og laga nokon strålande konsertar.

Skånevik Bluesfestival ser verkeleg fram til å ha Roy Rogers & The Delta Rhythm Kings som gjestar. Du kan også sjå fram til at hans venn Reidar Larsen gjestar han på scenen i Skånevik!

Frå biografien hans
“Roy Rogers means the modern master in the art of slide guitar…His versatility with the technique is nothing short of astonishing.” ~ All Music Guide

Roy Rogers is considered one of the world’s premier slide guitarists performing today. With 8 Grammy nominations as producer and performer, he is also an internationally acclaimed producer, having produced recordings for John Lee Hooker (4 Grammy Nominations and 2 Grammy Awards) and Ramblin’ Jack Elliott (2 Grammy Nominations). He has received numerous accolades for his songwriting (Grammy Nomination for ‘Song for Jessica’, Grammy nomination for Bonnie Raitt for Best Rock Female Vocal on ‘Gnawin’ On It which he co-wrote), as well as his work on movie soundtracks and television. Split Decision, is his latest studio recording with his band, The Delta Rhythm Kings which was released by Blind Pig in 2009. In May of 2011, Roy released a collaboration with The Doors Keyboardist, Ray Manzarek entitled ‘Translucent Blues’ also available on Blind Pig which debut #6 on the Billboard charts, and reached #1 on the American Roots Rock Chart this past summer. Ray and Roy are currently in the studio working on a new project – #3 for this rare collaboration. This year – with 5 countries on the radar screen and touring the U.S. and Canada – he continues to ignite and inspire audiences across the globe.
Born in Redding, California in 1950, he began playing guitar at twelve years of age. A year later at age 13, he was performing in a rock ‘n’ roll band that wore gold lame jackets and played Little Richard and Chuck Berry tunes. He discovered the great blues players early on, especially when his older brother brought home an album by Robert Johnson. Thus began his love of the blues, slide guitar in particular, which had an immediate effect on Roy, who was indeed named after the King of the Cowboys. Through the years he developed a distinctive style of playing slide guitar that not only emerged, but one that is instantly recognizable.

Tiebreaker (N)
Tiebreaker ble stiftet i mai 2011, av fem barndomskompiser fra Odda. Bandet består av Thomas Espeland Karlsen (vokal), Eirik Wik Haug (gitar), Øyvind Tømmernes (orgel/keys), Patrick Andersson (bass) og Pål Gunnar Dale (trommer/vokal). De spiller en eksplosjonsartet, groovy blanding av beinhard rock & roll med element fra tungindustri, og 70-talls prog-rock med sterke element fra den mørkeste blues. I mars 2012 spilte Tiebreaker inn sin første EP, i ABC Studio i Etne, som blir gitt ut 22. juni 2012. Tiebreaker er et hett og livlig band, som garanterer god stemning fra første sekund.

This outfit from Norway have produced a nearly perfect set of tunes.» – G.W. Hill, musicstreetjournal.com (Vurdering: 5/5)

«Et band med ambisjoner.» – Truls Horvei, Haugesunds Avis (terningkast 5).

Bandet har tydelige inspirasjonskilder, spesielt fra den tidlige britiske heavy metalen. Band som Black Sabbath, Led Zeppelin, Deep Purple og Humble Pie har bandet et nært forhold til. Bandet er òg inspirert av mer moderne rock og blues, som Rival Sons, Joe Bonamassa og BIGBANG.

På tross av mange påvirkninger, fra ikke bare rock, men også 70-talls prog, blues og folk, har bandet utviklet en veldig særegen sound. En beinhard, skrikende vegg av lyd som slår deg i bakken.

Dig Deeper (N)
Dig Deeper kom ut av ingenting med EPen “Yet You Give Me (The Blues)” i 2011 til strålende kritikker og terningkast 5for singelen “Memphis” i Dagbladet. Etter 2 år med spilling på alt fra svette klubber, studentssteder til Klubb:Øya, Norwegian Wood, Rock’n’Lol, turnéring med Daniel Norgren (S) slapp Dig Deeper endelig debutalbumet “August Afternoon” i september 2012. Albumet ble omtalt som det aller tøffeste og modigste albumet i 2012 av No Deal Music, og Dagbladet trakk sammenlikninger til tidlig Madrugada. I tillegg høstet plata terningkast 6 i Firdaposten og lovord i Noisey.vice.com samt figurert på både norske og utenlandske Topp 10 lister fra 2012. Dette bandet er blitt lovet en stor framtid av musikkanmeldere og fans og blir å se på flere av de største rockefestivalene i 2013.

Chris Thompson & Mads Eriksen Band (UK/N)
Chris Thompson var vokalist og frontfigur i det legendariske bandet «Manfred Mann’s Earth Band». Bandet var på 70-tallet et av verdens største band. På reportoaret står selvfølgelig en rekke Manfred Mann-klassikere. Superhits som «Davy’s On The Road Again», «Blinded By The Light», «Mighty Quinn», «For You», «Questions» og «Spirits in the Night” er låter som nesten daglig er å høre på norske radiokanaler. Chris Thompson var mannen som ga stemme til hits som «Mighty Quinn», «Blinded By The Light» og «Davy’s On The Road Again». Men selv om han forlot

Manfred Mann’s Earth Band etter åtte album i 1978 var ikke hans tid som kirsebærspiser blant rockeliten over. Låta ”You`re the Voice” som han opprinnelig skrev til John Farnham ble en verdenshit i 1989, og denne er en låt som Chris fortsatt har med i sitt repertoar. Thompsons vokal kan høres på plater med Elton John, Ozzy Osbourne, The Doobie Brothers,

Tina Turner, Ray Charles og Jefferson Starship. Også som låtskriver har han gjort det stort, nevnte Jefferson Starship, Heart, Doobie Brothers, John Farnham og Isaac Hayes har gjort covere av låter skrevet av Chris Thompson. Det siste tiåret har han jobbet en del med Brian May, kjent fra Queen, Steve Lukather (Toto), Jimi Jamison (Survivor) og Alan Parsons.

Allerede før Mads Eriksen ga ut sin første soloplate i januar 1990, hadde det anerkjente magasinet Guitar Player profilert den norske gitaristen med en panegyrisk omtale. Albumet ”Journey” fikk blendende kritikker i samme magasin, og de omtalte supergitaristen som en krysning mellom Eddie Van Halen og Joe Satriani.

Det neste albumet; Storyteller, ble valgt til «Album Of The Month» i «Guitar For The Practising Musician» (senere «Guitar Magazine») i juni 1992 som da var det største gitarmagasinet i USA. Dette albumet fikk også strålende kritikker i Japan. I 1994 ble Mads Eriksen utnevnt til musikalsk ambassadør for Norge i USA av handelsminister Grete Knutsen. Dette medførte at han i 1996 og 1999 representerte Eugen Guitars og Seymor Duncan pickups på det kjente NAMM-showet i Los Angeles sammen med de fremste gitaristene i verden. Mads Eriksen har oppnådd anerkjennelse i store deler av verden for sin virtuositet og for en allsidighet som spenner fra knallhard rock til fløyelsmyk klassisk musikk. Mads Eriksen sin siste plate “Just what the world needs” ble i januar 2012 kåret til “album of the month” i et av Europas største gitarmagasiner “Guitar Techniques”.

I 2009 spilte Chris Thompson & Mads Eriksen band rundt 20 konserter i Tyskland. Ved den ene konserten spilte de etter Sweet og Spencer Davies Group foran 4000 tilskuere, og i Augsburg 9.januar 2010 var de headliner og opptrådde foran 6000 mennesker sammen med Slade, Sweet og Suzi Quatro!

De øvrige på scenen er også kremen av norske musikere: Zsolt Meszaros (trommer/perc.), Frank Hovland (bass) og Gunnar Bjelland (synth/tangenter)

Vidar Busk & His Bubble Of Trouble (N)
Dette er et nytt og spennende prosjekt som kom på banen i midten av 2010. Bandet er Vidars hyllest til den amerikanske gitar musikken som herjet verden på midten av forrige århundre. Den gang da gitarhelter var utadvendte showmen som baserte musikken sin på Boogie Woogie, Country, Be Bop Swing og Blues. Vidar Busk & His Bubble Of Trouble er en energisk retro miks fremført med Stevie Ray Vaughans fandenivoldskhet. Stil riktig oppdresset i en Stray Cats / The Paladins inspirert fremtoning. Mye takket være back up bandet bestående av:

Ole Evensen: Er en kjent bassist & trommeslager! i det norske rockabilly miljøet. Startet sin karriere i 1990 som kontrabassist i bandet The Daltons. I 1987 ble han kontrabassist i det mere profilerte bandet ”Built For Speed”. Et band som fortsatt turnerer med Ole på kontrabass. Han har også trommeslager oppgaver i Defrosters og The Hard Rollin’ Daddies. Ole er en stor bassist (bokstavelig!) og få spiller kontrabassen slik denne mannen gjør på scenen og i studio.

Alexander Pettersen: Begynte i husbandet på Oslos bluesscene, Muddy Waters. Her fikk han spille med mange artister fra inn og utland, Lousiana Red, Junior Watson, Sven Zetterberg, Vidar Busk og Tad Robinson for å nevne noen. Alexander har også spilt med artister i pop sjangeren, blant annet Espen Hana, Gaute ormåsen og Didrik Solli Tangen. Alexander er en ung trommeslager med stor erfaring i bransjen.

Vidar Busk & His Bubble Of Trouble er Rockabilly, Rhythm & blues med en moderne fremtoning. Hvis du er ute etter trøbbel, da har du kommet til rett sted. Bandet slapp cd platen ”Troublecaster” i 2011 til kjempegode kritikker.

Yngve & His Boogie Legs (N)

Yngve & his Boogie Legs er et ungt Jumpblues/Rockabillyband fra Voss. De startet som en Stray Cats-inspirert trio med gitar, trommer og kontrabass i 2009. Året etter ble trioen utvidet til kvartett med munnspill/gitar, og sommeren 2011 ble kvintetten komplett med en likesinnet fra Mandal på tangenter. Siden starten har bandet blitt mer fokusert på egenkomponerte låter i Jumpblues- og klassisk Rock n’ Roll-stil og samtidig ha fokus på nytolkninger av artister som T-Bone Walker, Mose Allison og Muddy Waters.

Sommeren 2011 vant Yngve & his Boogie Legs Union Bluescup, etter jevn turnering på Vest- og Østlandet siden starten i 2009. Fra 2012 kan bandet kalles Union Bluesband 2012, og blir sendt på en omfattende Norgesturné i regi av Norsk Blues Union.

Yngve & his Boogie Legs kan love høy stemning både for de som velger å trampe takten i det lengste hjørnet av lokalet, og de som liker å danse til svingende rytmer av fem dresskledde menn tidlig i 20-årene.

Yngve & his Boogie Legs består av:
Bjørnar Ekse Brandseth – Gitar/Vokal
Lars Finborud – Munnspill/Gitar
Yngve Jordalen – Kontrabass
Morten Bessesen – Tangenter
Anders Fretheim – Trommer

Malvin Nøsen & The Company (N)
Dersom man blander fete blueslicks, soul, groovy bassganger og en dash pop-rock i en tett kvartettpakke så får du den spesielle sounden til Malvin Nøsen & The Company. Bandet er frontet av den unge gitaristen og sangeren Malvin Nøsen, som også skriver de fleste av låtene. Malvin har til tross for sin unge alder allerede rukket å gjøre seg bemerket med sitt talent, bl.a. som vinner av Musikkpraksis-prisen i 2010.

Malvin Nøsen & The Company har allerede fått sitt musikalske særpreg og presenterer egenproduserte låter inspirert av artister som John Mayer, Joe Bonamassa, Kenny Wayne Shepherd og norske Jarle Bernhoft.

I august 2012 vant bandet Union Blues Cup på Notodden Blues Festival, og i 2013 turnerer de Norge rundt som årets Unionsband i regi av Norsk Blues Union. Bandet er meget samspilt, viserstor spilleglede og kommer garantert til å sette publikum rundt om i landet i god stemning.

Malvin Nøsen & The Company består av fire medlemmer i alderen 16-22 år fra Molde og Fræna:
Malvin Nøsen: git/vok
• Alexander Bøe: bass/kor
• Truls Løvik: keys
• Thomas Morewood Rødal: tr.

Tale Lid Lerheim (N)
Torsdag 4. juli kl. 19.00 arrangerer vi på oppfordring konsert i Skånevik kyrkje med Tale Lid Lerheim fra Bergen. Her er noe av det hun gjort:
– Startet med seier i flere talentkonkuranser rundt om i landet.
– Sunget i 12 mans orkester fra 1986-1994 hvor vi turnerte rundt om i Norges land. Company het bandet.
-1991-Deltatt i Dan Børge sitt Lørdan show
-Sunget i Primetime storband, Sunget med storband på Sanviken Jazz festival, sunget på Collor line med band, gjort reklame jingler for Radio 1, sunget mye i begravelser og brylluper. Sunget Nystemten på Brann stadio ved 10 anledninger.
I 1992 hadde hun minikonsert i NRK 1, med flygel og voc.
1992-1995. Turnert som vokalist med Suløens Jassensamble.
1996- Hadde 2 konserter med bandet sitt på Notodden Blues festival.
-Jobbet et år som sanger og danser på Trøndelag Teater.
-Hatt flere opptredner i TV: God morgen Norge, Lollipopp, Larsen spesial, Honky tonk, Glad sommer med Gunnar Andersen, Koret for Randy Chrowford i Grighallen,mm
-Koret på plater for De musikalske dverger, Mostly Robbinson.mm
– De siste 10 årene har hun hatt mange event jobber- klubb jobber med bandet- og kirkejobber i forbindelse med begravelser og bryllup.

Robert Taylor Blues Band (US/NO)
Robert Taylor er en etablert musiker fra USA som bosatte seg i Norge for 10 år siden. Siden da har han reist rundt i Norge både som solo artist og med forskjellige band. For to år siden ble Robert Taylor Blues Band dannet. Bandet består av dyktige etablerte norske musiker, alle med lang erfaring fra tidligere band. Bandet spiller en rå New Orlenes funk, med kraftfull bluesrock «edge» med to gitarister skaper de en helt spesiell dynamikk på scenen. Bandet er klart for å lage stor stemning på Blues Cruiset på Skåneviksfjorden fredagen.

Hereide & The Bluesgangsters (N)
Bandet har siden 2005 imponert publikum med sine utadvendte og energiske framføringer. Onsdag 3. juli trør de til på bluesvorspielet på House og Blues.

De møttes på musikklinja på Stord VGS, og ha siden spilt sammen på mange ulike arrangement. Gangstergutta kan fronte med storslagne meritter. Talentprisvinnere under Skånevik Bluesfestival 2006, bandet har oppvarmet for artister som blant anna: Paul Rodgers, Pretty Things, Hungry John og Tommy Kristiansen. I 2006 deltok Bluesgangsters på Notodden Bluesfestival. I 2007 havna HBG i studio for første gang, og etter en kort og hektisk helg blei resultatet plata ”No Sugar”.

Etter en periode der medlemmene i HGB hadde andre prosjekter, kom de i august 2009 sammen igjen for å starte opp som ein energisk og sprudlende trio. Det nye og spektakulære showet har inspirasjon fra bluesstorheter som: Eric Clapton, Peter Greens Fleetwood Mac, Buddy Guy, Stevie Ray Vaughan, Freddie King, Robben Ford og John Mayer. Bandet speler en miks mellom den gamle og ”ekte” storbybluesen, og den moderne funky powerbluesen i arven etter SRV.

Glem gangstarap. Gangsterblues er den nye vinen!

Besetningen:
Bård Henrik Hereide – Vokal/Slagverk (Skånevik)
Simon Sandvik – Bass (Bømlo)
Stig Are Sund – Gitar (Os)

”Responsen under konserter har hvert fantastisk, på konsertene gir de alltid full gass og har fått mange til å lukke opp øyene. Alle i bandet har etter kvart opparbeidet seg mye konserterfaring og er omtalte som et «showband».

Back To Top